Trønderavisa tar for seg begge Ingstadbiografiene, og finner at de utfyller hverandre.
BIOGRAFI: Det er nesten blitt en vane at
våre gamle nasjonalhelter skal rives ned
fra sine sokler. I så måte var det ingen overraskelse
da det tidligere i år ble hevdet at
Helge Ingstad hadde løyet om en av sine
ekspedisjoner. Det var i forkant av utgivelsen
«Helge Ingstad en biografi» at forfatter
Frode Skarstein med solid dokumentasjon
nærmest kunne slå fast at Ingstad hadde
bløffet en hel verden med påstander om et
møte med apasjeindianerne i Madre-fjellene
på 30-tallet. En solid ripe i lakken ble det,
men man kan fortsatt slå fast at nasjonalhelten
fortsatt står støtt på sokkelen, også
etter Skarsteins biografi. For Skarstein er
Helge Ingstad med sine feil likevel en av de
siste i den lange oppdagelsestradisjonen etter
Nansen, Sverdrup og Amundsen.
Ingstads 101-årige liv kan trygt kalles
et eventyr. Han brøt opp fra sin sakførerpraksis
i Levanger i 1926 for å bli pelsjeger
i Canada. Det resulterte i megasuksessen
«Pelsjegerliv» i 1931. Senere ble han sysselmann
på Øst-Grønland og Svalbard, la
ut på spennende ekspedisjoner i Mexico
og avsluttet en utrolig karriere med å avdekke
sammen med sin kone Anne Stine
viktige spor etter norrøn bosetning fra
vikingtiden på L´Anse aux Meadows på
Newfoundland i 1960.
Nå er det ikke bare Skarstein som er på
markedet med bok om eventyreren Helge
Ingstad. Hans datter, Benedicte, utga i fjor
«Eventyret». I år kommer hun med andre
og siste bind i biografien som hun har kalt
«Oppdagelsen».
Det er både fordeler og ulemper med å
være så følelsesnær den man skal skrive
om. Benedicte Ingstad er fullt klar over
dette. Noen ganger er hun datter, men som
professor i medisinsk antropologi er hun
også en sylskarp samfunnsforsker som
makter å ha profesjonell avstand når det
er nødvendig.
Benedicte Ingstad har med sin tilgang
til et enormt kildemateriale klare fordeler
i sitt arbeid med sin biografi. Også det
rikholdige bildematerialet – ikke minst
familiefotoene – bidrar til å gi fortellingen
nærhet og nerve. Biografien favner
begge foreldrene. Kjempeflott. Som magister
i nordisk arkeologi står Anne Stine
fjellstøtt på egne ben i sin forskerbragd på
Newfoundland.
I forordet spør Frode Skarstein om han
har klart å kikke bak Ingstads egen fortelling.
Ja, det er vel nettopp det som er med
å løfte boken. For meg blir det ikke riktig
å sette disse to biografiene opp mot hverandre.
Det er bedre å si de utfyller hverandre
og til sammen gir et mer sammensatt
bilde av eventyreren og folkehelten Helge
Ingstad. Honnør til begge for solid vektlegging
av litteraturliste, noter, person- og
stikkordsregister.
Trond Blikø
Skarsteins skriblerier 