Det var mange som hadde forsøkt å finne Vínland før Helge Ingstad begynte å jobbe med Vínlandsproblemet på 50-tallet. Mange hadde ment at de eldgamle islandske sagaene beskrev reiser til områder godt sør, helt ned til USAs nordlige vestkyst. Andre mente at ruten som sagamaterialet beskrev ville ha sendt norrøne skuter fra Vest-Grønland til nordspissen av Newfoundland.
En spesielt viktig utgivelse for de som mente Vínland kunne finnes lengre nord, var heftet som ble utgitt i 1914 av newfoundlanderen William A. Munn (1864–1939), «Wineland voyages : location of Helluland, Markland and Vinland«, hvor Munn faktisk nevner at Leiv Eiriksson først «went ashore at Lancey Meadows, as it is called today». Dette er tettstedet hvor Helge Ingstad snaue 45 år senere skulle finne tuftene. Basert på blant annet Munns tolkning av sagaene lagde den finske geografen, Väinö Tanner, på førtitallet, som en del av sin 900-sider store geografiske ekspedisjonsrapport fra Newfoundland og Labrador, kartet til høyre.
Det er en bragd at Helge Ingstad fant tuftene – men det er viktig å huske på de som gikk før ham.
Skarsteins skriblerier 