For et par uker siden omtalte Nordlys en svensk film fra 1930, som viser ankomsten av NSIU-ekspedisjonen «Bratvaag» til Tromsø. Ombord hadde den levninger og andre saker etter etter Andreé-ekspedisjonen, som ble funnet ekspedisjon på Kvitøya. Jeg kikket ikke på snutten dengang, men i dag snublet jeg over klippet igjen og gav meg tid til å kikke gjennom alle 14 minuttene.
Og det var interessante saker. Ikke bare fikk jeg se lengre sekvenser med polarforskeren Adolf Hoel i bevegelse, men også en nydelig sekvens med NSIU-mannen Gunnar Horn (ca. 1:02 minutt inn i snutten) og mannskapet på Bratvaag – mennesker jeg bare har dannet meg bilder av gjennom dagbøker og brev, rapporter og stive sort/hvitt bilder. Klippet ligger også på YouTube:
Som medlem i undersøkelseskommisjonen etter funnet dukker Adolf Hoel opp flere ganger i filmen, først midt i bildet på 2:04 og deretter ved 3:10 kommer han inn i bildet fra høyre, 3:50 dukker han også opp, på 4:18 har han tatt av hatten og på 4:31 smiler mannen! Utrolig stilige sekunder der. Omtrent ved 6:38 venter han under en paraply på det jeg på sparket gjetter er ilandtakelsen av flere levninger fra skuta «Isbjørn».
.
Jeg har sett film av Adolf Hoel før, fra de tidlige år på Svalbard og fra okkupasjonen av Øst-Grønland. Et par av disse klippene brukte jeg selv i «boktraileren» min i forbindelse med Adolf Hoel-biografien jeg skrev i 2008:
Men i denne svenske filmen fikk jeg se lengre sekvenser, som viser både den mer formelle og den … vel, mindre formelle Hoel. Altså, med eller uten hatt.
.
Det er noe med denne karen. Han skiller seg ut fra resten av menneskemassen. Det er ikke bare skjegget og brillene som fremhever ham. Det er noe i den litt formelle, stramme elegantheten han fremstår med. Kontrollert, tilbaketrukket, men åpenbart helt til stede. Snodig type.
.
Skarsteins skriblerier 