Leiebilen ruller stille inn gjennom den overgrodde innkjørselen til det lille huset i den stille gata i en by med et navn jeg aldri har hørt på nordøstkysten av England. Man kunne se at hagen var eid av noen som hadde trivdes med å pusle i hagen, men som ikke hadde opprettholdt den det siste året eller så. Knasingen av grusen under hjulene stilner hen idet bilen stopper foran det typiske engelske småbyhuset – en opplagt engelsk Cottage er vel beste viset å beskrive det hele på. Noe Miss Marple ville feriert i. Men her bodde ingen Miss Marple, men fru McAdam. Eller  miss Pamela Sweet som hun het den gang på 1960-tallet, da hun møtte Helge Ingstad nord på Newfoundland.